Ja, det er trygt å fly!
Over 90 prosent av flyulykker hender i forbindelse med avgang og landing. At et transatlantisk fly skal falle ut av luften fire timer etter avgang er uvirkelig, nesten trollsk.
Det "lille problemet"
Historien om "The Ashtray" fra 1982 er kanskje den mest kjente gladhistorien i luftfarten. En Boing 747 fra British Airways, sør for Java, på vei mot Perth i Australia kommer inn i et område med skarpe lysglimt som omfavner flyet. Ingen av pilotene har noensinne sett noe lignende.
Så stopper motorene, en etter en. Samtlige av flyets fire motorer stopper. Det skal ikke være mulig at noe slikt skal kunne skje.
Flyet starter en sakte nedglidning. En 747 har gode glideegenskaper, og det vil ta cirka 30 minutter før maskinen når bakken. Pilotene forsøker febrilsk å starte opp motorene igjen, til ingen nytte. De retter kursen mot den indonesiske hovedstaden Jakarta, et mål de kan nå på 30 minutter. De har bare et problem: En fjellkjede på vei inn mot den indonesiske hovedstaden, er høyere enn maskinen vil være på det tidspunktet den skal passere.
Kapteinen på flighten foretar den kanskje mest kjente cockpit-annonsseringen i luftfartens historie:
- Ladies and gentlemen, this is your captain speaking. We have a small problem: All four engines have stopped, but we are doing or best to get them going again. I hope this doesnt cause you to much distress.
Samtidig spaserer flightens purser rundt i kabinen og beroliger passasjerene med å fortelle at han har opplevd langt verre i sin karriere. I ettertid har han fortalt at det var hans egen terapi mot å knekke fullstendig sammen mentalt.
Lysene rundt maskinen forsvinner etterhvert, og pilotene klarer omsider å få motorene på igjen. Dette til enorm tiljubel fra passasjerene. Etter en liten stund kommer lysene tilbake og motorene stopper. Frustrasjonen i cockpit er urokkelig. Ingen kan forklare hva som faktisk skjer. Prosedyrene for gjennoppstart gjentas. Til ingen nytte.
Etter en stund forsvinner de merkelige lysene, og motoren kan skrus på. Men nå er det ingen som tør å juble. Likevel: Denne gangen holder det til Jakarta, og besetningen mottar evig heltestatus.
I ettertid viste det seg at flyet hadde kommet inn i en støvsky av vulkansk aske. Det hadde vært et vulkanutbrudd på Java like i forkant av episoden. Den vulkanse asken gikk inn i motorene og nådde sitt eget smeltepunkt der inne, noe motorene ikke tålte.
Flymaskinen ble i etterkant av episoden oppkalt til "The Ashtray", og var faktisk i traffikk helt til 2006.
Forts. under bildet.
Trygg fremkomstmåte: Norwegian klar for take off på Værnes, mars-09.
Unikt tilfelle
For to dager siden skjedde det uvirkelige. En Airbus 330-200 fra Air France - konstruert for å tåle all slags vær, og selvsagt lynnedslag - faller ut av luften øst for Brasil og dreper 229. Flyet er hele fire timer ut i sin rute mellom Rio og Paris, og har for lengst funnet sin "cruise level". Franske medier omtaler det som "den mystiske flighten". Det er kanskje ikke så rart:
Sist et større passasjerfly styrtet fra marsjhøyde var i 2006, da et russisk fly styrtet over Ukraina. Russerne var også involvert i 2002 da en chartret Tupelov med russiske skolebarn kolliderte i luften med et DHL fraktfly en sen kveld, over det sørlige Tyskland.
To år senere fikk dette nok et sørgelig utfall da en sørgende russisk enkemann, som hadde mistet både kone og barn i flighten, oppsøkte den sveitsiske flygelederen som hadde ansvar for rutene, og knivstakk han til døde.
Vi må helt tilbake til 1998 for å finne sist et vestlig passasjerfly styret etter å ha nådd sin marsjhøyde: Swiss Air tok av fra JFK i New York med kurs for Geneve. To timer ut i flygningen, over kanadisk territorium, oppdager pilotene sivende røyk som kommer inn i cockpit. Maskinen blir dirigert til Halifax, knappe 100 kilometer unna, men det er allerede for sent. Brann er det verste som kan skje i et fly, og Swiss Air-maskinen nådde aldri til noen flyplass før brannen hadde eskalert. Den krasjet i havet utenfor Canada, og drepte over 200 mennesker.
Går vi tilbake til 1988 finner vi et annet tilfelle der et vestlig passasjerfly styrter fra marsjhøyde. Pan Am styrtet over Lockerbie i Scotland, og drepte over 200. Dette viste seg ikke lenge i ettertid at dette var et terroranslag, begått av libyske myndigheter.
Dagens passasjerfly er bygget med ekstremt avanserte systemer. Turbulens og lynnedslag skal ikke kunne sette store maskiner ut av spill. At et fly faller ned fra marsjhøyde er ekstremt uvanlig. Svært avanserte tekniske systemer skal overlappe hverandre hvis et enkelt av dem blir slått ut. Ikke rart en jetmaskin i dag koster mellom 500 millioner og to milliarder, når det leveres fra fabrikk. En Airbus 330-200 har glideegenskaper som skal holde maskinen i lufta i opp til en halv time etter at begge motorer eventuelt skal være stoppet.
Swiss Air gjorde i det minste et forsøk på å lande i 1998, men AF 447 sendte aldri ut noen "mayday" i forkant av styrten. Dette tyder på at noe alvorlig kan ha skjedd brått. Hvis det viser seg at maskinen faktisk har falt ut av lufta og styrtet, brått og uten forvarsel, står vi kanskje overfor et nærmest unikt tilfelle i luftfartens moderne historie. At terrorteoriene er overhengende er ikke forbausende.
Statistisk trygt
I tragediens brutale virkelighet må jeg nesten trekke litt på smilebandet, når jeg leser nettavisene: "Er det trygt å fly? Ekspert svarer deg kl 14".
Er det noen vits å spørre liksom?
For det er nemlig ikke blitt mindre trygt å fly nå, enn for en uke siden. Fly er fortsatt den tryggeste måten å komme seg "fra a til b". Jeg kan vise til litt statistikker jeg har lest om flysikkerhet. Forhåpentligvis er de troverdige:
- For hver time du tilbringer i et fly er sjansen faktisk dobbelt så stor for å bli drept som for hver time du tilbringer i en bil. Men skal du fra Oslo til Bergen er reisetiden under en time med fly, og over seks timer med bil. Sjansen for at du da skal bli drept på denne strekningen, blir derfor over tre ganger så høy om du velger bil fremfor fly.
- Reiser du med fly en gang om dagen med et vestlig flyselskap vil det ta over 13 000 år før du omsider opplever en dødsulykke. Det vil si en odds på en til temmelig mange millioner for hver enkelt reise.
- En kort og enkel reise, som med Norwegian fra Oslo til Stockholm, er sjansen mindre enn 1/350 millioner for at du ikke kommer levende fra det.
Hva som skjedde med AF 447 vet vi ikke, men de har heldigvis ikke gjort luftfarten mindre trygg.
Har hatt en lang dag på jobb i dag. Vi startet i Tromsø med "pick up" kl. 05.40. Nøyaktig en time senere satt Norwegian Air Shuttle KKD kursen for London og Gatwick.
Der nede spurte jeg en hyggelig mannlig handling-agent om litt flyplass-facts, og fikk dette:
- London Gatwick har to terminaler.
- Den har kun en rullebane, flyplassens størrelse til tross. Denne stripa er til gjengjeld verdens mest trafikkerte rullebane.
- London Gatwick transporterer over 40 millioner passasjerer årlig. Hva hadde Gardissn? Mener det er rundt 18 millioner med sine to rullebaner.
Deretter fløy vi tilbake til Tromsø - så ned til Oslo. I morgen venter Tallinn og Müchen. Ny 11-timersøkt.
Nyt påskeværet folkens!
